Noen år tilbake var Olive den store strikkefarsotten. I alle fall på forumet Uformelt. Jeg var litt usikker på denne genseren, ettersom jeg er mer glad i tilsittende plagg. Jeg fikk låne Mirrevirre sin Olive noen dager, og bodde i genseren de dagene, så da var saken avgjort.
Jeg og mamma reiste til Island om sommeren for å se Rosenborg spille chapions leauge kamp, og da var det jo naturlig å kjøpe noe garn i samme slengen. Islandskt garn er det jo klart man må teste ut. Nå viste det seg fort at det meste av Islandskt garn er temmelig kløete og stikkete, noe jeg ikke kan fordra, men Istex sitt kambgarn var mykt og godt og fikk bli med hjem.
Etter hvert ble denne herligheten strikket:
Jeg er veldig fornøyd. Både med fasongen, at den passer (pittelitt kort på ermene bare) og ikke minst fargene som er helt meg. I tilegg til at genseren er varm og god.
Det skal sies at det tok vel et par år før jeg fikk den i bruk. Skepsisen til fasongen var der fortsatt, og jeg somla fælt med å ta bilder av denne. Men så fikk jeg ånden over meg til å prøve den, og vips så hadde jeg ny favorittgenser. Denne kommer nok til å bli brukt masse i vinter!
Så fin den ble – likte godt kanten i toppen 🙂
Og takk for god kommentar hos meg, viktig med feedback slik at Woolspire blir det som folk vil ha 🙂